Oppvarmingsbandet var så som så etter våres smak. Det var mye gnål og dramatisk musikk, selv om stemmen hennes var flott. Bare ikke samme smak. Vi gikk glipp av bandet som skulle både jodle og spille trekkspill for "å varme oss opp" og takk for det! Nå høres jeg skikkelig negativ ut og det er jo ikke meningen, men det er ikke alltid at oppvarmingsbandet holder samme stilen som hovedbandet og da blir det litt tungt å stå å høre på i flere timer.
 |
| Fra Sør-Arena. Foto: Per Moseid, Fædrelandsvennen |
Klokka 2130 kom A-ha på scenen, kjekke og blide som alltid. Alle i dress og kanskje litt mer voksne og sofistikerte (skulle bare mangle, det er 23 år siden!) enn i 1987 da de hadde sin første konsert i Norge. I Gimlehallen.
Mange slagere kom på rad og rekke, Pål var stille, men ekspert på gitaren som alltid, Magne var publikumsfrieren og Morten holdt en liten tale hvor han takket for at de hadde fått være en del av livet våres like så mye som vi hadde vært en del av livet deres. Tenk om jeg bare hadde visst om det tidligere! Det kunne jo ha blitt en tur til London og teselskaper når de er hjemme fra turné. Kanskje jeg til og med kunne ha prøvd skinnbuksa og lærarmbåndene!!!
Spøk til side. Konserten var veldig bra. Vi ble nok litt varmere i trøya alle sammen etterhvert som den ene kjente låten etter den andre ble spilt.Og det var moro å synge med selv om tekstene kanskje ikke satt helt hundre etter alle disse årene. Hva gjør vel det? Det er jo bare Morten vi hører likevel. Det var moro å få med seg siste konsert og låtene var like bra som alltid. Imponerende!
Her kan du både lese og høre noen smakebiter fra konserten. (Fra Fædrelandsvennen).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en kommentar.
Koselig å høre fra dere som er innom sida mi.
Ha en fin dag!