Don't Dream It's Over

....å drømme gjør jeg fortsatt.... Etter gårsdagens konsert med Crowded House, kan hver og en drømme.

Konserten ble holdt på en vingård i Auckland, kalt Villa Maria Estate Winery. Nydelig, nydelig sted å holde en konsert. Og konserten var fantastisk!

Bilde fra www.villamariaconcerts.co.nz

Folk hadde benket seg foran scenen med campingstoler, kjølebager, solbriller og solhatter og stemningen var fantastisk. På vingården var det salg av vin og mat, så alle fikk fylt på med alt hva mager og smaksløker begjærer.

Bilde fra tidligere konsert. www.villamariaconcert.co.nz

Været var flott også. Sol, fornøyde konsertgåere, litt vin og mat. Hva mer kan man ønske seg? Musikk kanskje? Det fikk vi også. Crowded House er et band jeg først ble kjent med på slutten av 80-tallet. "Don't Dream It's Over" var låta som ble spilt på radioprogrammet "Ti i skuddet" og som ble viden kjent på den tiden. Etter det hørte jeg ikke noe mer til bandet og havnet i et annet musikkmiljø for noen år. Og da jeg traff min kjære mann, ble jeg pånytt kjent med bandet. Han hadde hele musikksamlinga og hadde lyttet til dem i flere år. Så da kan du tro det var moro å se bandet live.

Bandmedlemmene er jo ikke helt de samme som fra starten av forskjellige grunner, men to av dem, nemlig Neil Finn (sang og låtforfatter) samt Nick Seymour (gitar) har vært med i alle år. Mark Hart (keyboard og gitar) og Matt Sherrod (trommer) har kommet med i senere år.




Her er låta Fall At Your Feet fra deres Live Earth konsert i Sydney, 2007. Samme bandmedlemmene er fortsatt med. Er de ikke gode??? Smelt... Nytt album "Intrigue" ble utgitt i juni. Link til ITunes her.

Jeg har tidligere laget en liten presentasjon av the Finn brothers her på bloggen. Her er en gjentakelse om du vil lese det på nytt.

Oppvarmingsbandet Supergroove (sjekk innom linken for å høre bandets musikk) fikk vi også sett. Dette er et New Zealandsk band med masse energi! Puh!
De har visst holdt på siden 1989/90 under et annet navn og dette bandet opphørte i 1997.
I 2007 startet de opp igjen med nytt bandnavn og flere av låtene har til og med jeg hørt før.

Musikkstilen er en blanding av meget energisk blues, rap og rock som igjen smyger seg i mellom de forskjellige musikkstilene. Her blir man ikke helt klok, men underholde kan de! Sangeren Che-Fu har en vidunderlig stemme.



Her er låta Sitting Inside My Head fra bandets yngre dager. Denne låten ble også spilt i går. Her er den meget kjente Can't Get Enough med det samme bandet.

Den New Zealandske artisten Seth Haapu var første oppvarmingsartist, men vi kom dessverre litt for sent til å se ham. Her er link til låta Stereotype og Bones og link til ITunes her.

Ofrene i Christchurch jordskjelvet ble ikke glemt under konserten. Det var både innsamling av Røde Kors og flere av låtene ble dedikert dem. De blir ikke glemt og hjelpearbeidet vil pågå i lang tid for å bygge opp byen igjen.