En smak av reiselyst

De siste månedene har jeg nevnt flere ganger at jeg er lei av å reise, pakke kofferter og planlegge nye steder å besøke til alle som orket å høre på. Og det var helt korrekt. Jeg er lei av å reise. Normalt når vi er ute på reise er det ikke en ukes ferie det er snakk om -  vi flytter vanligvis til et nytt sted. Og da er det mye som skal ordnes. Det er stor forskjell på en liten ferie til å ordne papirer, pakke (noen ganger både hus og kofferter), ordne et nytt sted å bo og faktisk bo der. Det kan være både en postitiv og negativ opplevelse. Vanligvis er det en miks av begge deler.
På den annen side er det vi som har valgt dette nomadiske livet og vi er begge begeistret for å ha denne sjansen til å se flere steder enn folk flest. Vi ser jo stedet både som et feriested og et sted å bo for lengre tid hvor man også kan være så heldige å bli bedre kjent med de fastboende.

Vi møter alltid flotte mennesker på turene våres og vi har gode venner flere steder. Det er alltid koselig å treffes igjen etter mange år. Alle bildene jeg har tatt i løpet av årene må nok opp på veggen en dag. Hvor begynner jeg? :)

Her om dagen hadde jeg en lite stikk av reiselyst. Vet ikke hvor det kom fra, men jeg ble ganske så overrasket. Vi har ingen reiseplaner for tida og har heller ingen ønsker om å reise noe sted (bortsett fra små weekend turer), men det var en fin følelse å vite at reiselysten ikke har forsvunnet helt.

Derfor begynte jeg å titte igjennom gamle fotoer, minnet gode venner, flotte steder og morsomme hendelser  og tenkte at kanskje det blir flere reiser på oss likevel? Men ikke akkurat nå eller i nærmeste fremtid. Det er virkelig deilig å endelig slå seg til ro i eget hus og det har jeg ikke lyst til å endre på veldig, veldig lenge.

De første fotoene jeg tittet på var fra turen våres til San Francisco i 2008. Min bedre halvdel arbeidet på vestkysten og mot slutten av prosjektet fikk jeg sjansen til å besøke ham og sammen tok vi turen for å bli bedre kjent med denne flotte byen. Det er en by det er verdt å besøke. Selve sentrum er et kultursjokk av mennesker, biler, China Town, butikker og restauranter, men om du drar litt utenom; til f.eks. havna, Sausalito, får smaken av utvalget av mat, vingårdsturer og båttur med venner senker roen seg etter en liten stund.

Her er noen få bilder fra turen våres. Kanskje du blir inspirert selv?

Morgenutsikt fra båten vi sov over på. Perfekt med en kaffe i hånda.

Lombard Str.

Takk og lov at det finnes trikk! Denne gaten er bratt!

Sausalito

Sausalito ligger ved nordenden av Golden Gate Bridge og du kan komme dit med både ferje, bil og sykkel. Navnet Sausalito kommer fra det spanske ordet sauzalito som betyr "liten piletre vekst" eller noe i den duren.
Historien går helt tilbake til 1775 da første kjente europeer, Don José de Cañizares, besøkte stedet slik det er kjent i dag da han lette etter ankringssted for skipet sitt, San Carlos.

Viansan vingård

Sjøløver på Pier 39

Lori's diner

Utsikt fra Sausalito

Alcatraz

 

Vi besøkte også den kjente øya Alcatraz som har en virkelig interessant historie. Båtturen fra wharf 33 er en liten sightseeing tur i seg selv. Alcatraz ligger i San Francisco Bay området og den lille øya har både hatt fyrtårn, militær befestning, militær fengsel og var også Federal Bureau of Prisons til 1963. I 1972 ble Alcatraz en nasjonalt friområde. På innsiden kan du lytte til fengeselets historie og også høre historier fra tidligere fanger. Historiene er mange om de som rømte og dette er også lokasjonen for flere kjente filmer. Husker du "Escape from Alcatraz" med Clint Eastwood fra 1979?
I dag er øya et historisk landområde og drives av National Park Service som en del av Golden Gate National Recreation Area og er åpen for sightseeing turer.

Jeg kunne ha skrevet masse om San Fran, men tror det er mye bedre om du leser mer her om denne byen.
Om du tenker å besøke byen kan planleggingen av alt man kan se og gjøre bli litt overveldende, så ro ned og bruk tida litt. Her er det mye å velge i...

God påske alle sammen!